Avisartikkel om vannkraft i Norge - Rainpower

10/07/20

I 1882 ble Europas første store vannkraftverk satt i drift ved Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja. Åpningen markerte starten på Norge som vannkraftnasjon. I over hundre år har Norge vært et av de ledende landene i verden på utbygging, utvikling og kompetanse innen vannkraft.

 

Se hele artikkelen i Klassekampen: https://klassekampen.no/utgave/2020-07-09/vind-setter-vannkraft-i-fare 

VANN­KRAFT I NOR­GE:

  • Norge har drevet med vannkraft i stor skala siden begynnelsen av 1900-tallet.
  • Det er 1655 store og små vannkraftverk i Norge, som i 2019 sto for 93 prosent av de 147 terawattimene kraft som ble produsert i landet. Over 90 prosent av vannkrafta kommer fra cirka 300 store vannkraftverk.
  • Forskere ved NTNU anslår potensialet for oppgradering av dagens vannkraft til 15-20 TWh årlig.

Nå frykter vannkraftnæringen at den tida snart er forbi.

- Vi risikerer at Norge blir stående uten kompetanse som er kritisk for å sikre egen energiforsyning, sier Henning Lysaker, teknologisjef i vannkraftselskapet Rainpower. På tross av at politikerne snakker om grønt skifte på inn -og utpust, er det nesten ingen oppdrag å få for bedriftene som bygger ut og vedlikeholder verdens grønneste energi - vannkrafta.

Lysaker legger skylda på skatteregler som gjør det mer lukrativt å investere i vindkraft enn i vannkraft.

Må kutte jobber

Klassekampen møter Lysaker og senioringeniør Kjell Sivertsen på Rainpowers turbinlaboratorium i Trondheim. Laboratoriet har utviklet turbiner og tekniske løsninger som får mer grønn kraft ut av vannkraftverk verden over. Nå har laboratoriet stått tomt siden jul.

Mange av vannkraftingeniørene som jobber her, er permittert på grunn av mangel på oppdrag.

Rainpower springer ut fra industrikonsernet Kværner, og er den siste gjenværende norske leverandøren av maskiner til store vannkraftverk.

«Alle de store energiinvesteringene går til vindkraft fordi det er større profitt å hente der»

- HENNING LYSAKER, TEKNOLOGISJEF RAINPOWER

I løpet av de siste årene har de måttet kvitte seg med hundre ansatte - en tredjedel av staben - på grunn av mangel på oppdrag.

- Investeringene uteblir selv om vi vet det er stort energipotensial i oppgradering og utvikling, og behovet for vedlikehold er stort, sier Lysaker.

Tallene gir ham rett:

  • Vassdrags -og energidirektoratet (NVE) har anslått at det vil være behov for teknisk vedlikehold av vannkraftverkene for 110 milliarder kroner de neste 40 årene. Inkluderer man vedlikehold av dammer og vannveier kan det være snakk om 150 milliarder kroner.
  • Som Klassekampen skrev mandag, viser en studie fra NTNU at energikapasiteten i eksisterende vannkraft kan økes med mellom 11 og 15 prosent uten store naturinngrep.

Mye av årsaken til tørka i vannkraftoppdrag er ifølge Lysaker å finne i skattereglene.

- Alle de store energiinvesteringene går til vindkraft fordi det er større profitt å hente der, sier Lysaker.

Han stiller seg spørrende til om politikerne har tenkt gjennom konsekvensene av skattereglene:

  • Vannkraft skattlegges via grunnrente og har et skattenivå på 59 prosent.
  • Vindkraft betaler ordinær selskapsskatt og har 22 prosent i skatt.

- Det er et stort paradoks at vi sprenger fjell for å få plass til vindmøller heller enn å hente ut det store potensialet som ligger i å modernisere eksisterende vannkraft, sier Lysaker.

Ikke bærekraftig

Han peker på at store deler av maskineriet i vannkrafta er mellom 50 og 60 år gammelt.

- Hva mener dere må til for å snu utviklingen for vannkraftnæringen?

- Vi ønsker like vilkår for alle fornybare energikilder i skatte -og avgiftssystemet. Vi kan ikke ha det slik at vannkrafta, som er minst arealkrevende, har minst miljøavtrykk og lengst levetid, skal skattlegges nær tre ganger så høyt som andre energikilder.

Lysaker tror det kan få alvorlige konsekvenser hvis situasjonen fortsetter som i dag.

Han påpeker at leverandørindustrien til vannkrafta er helt avhengig av arbeid i det norske hjemmemarkedet for å overleve.

- Mister vi den norske leverandørindustrien, kan vi bli nødt til å måtte hente hjelp fra utlandet hvis noe går galt med et av de store vannkraftverkene. Det mener jeg er bekymringsfullt, sier Lysaker.